Barn som blir bortført…

Lovet dette innlegget i går, men sånn ble det ikke. Var helt utslitt etter jobb og shopping med min bror i går, så beklager.

Vel, mandag så jeg Brennpunkt på NRK1 om barn som har blitt bortført fra Norge av en forelder, mens den andre forelderen sitter igjen i Norge og ikke aner hvor de befinner seg. Eller vet det, men får ikke treffe barna.
Den ene historien var en norsk kvinne som har barn med en marokansk mann. Mannen har da deres to felles barn i Marokko, der moren sitter igjen i Norge og ikke har få treffe barna. Moren reiser til Marokko for å hente barna, men får ikke treffe barna med en gang, og faren er med under møte. I Marokko er det slik at, skiller mor og far seg, så er det far som får foreldreretten til barna. De to barna klarte å rømme en gang fra faren, og kom seg til en bensinstasjon der de ringte nødnummeret til den norske ambassaden. Det endte med at barna havnet hos politiet og ble returnert til faren, som de da hadde rømt fra. Selv om barna har opplevd å bli truet på livet, rømte barna enda en gang fra sin far.

Nå er barna hjemme i Norge hos moren, men tenk at en far kan gjøre slik mot sine barn. Å kidnappe dem med til et land som Marokko, der kvinner også mot sin vilje må tildekkes. Faren nekter for at han har truet barna og holdt dem som fange, og at det er løgn og at det er moren sine ord. Men da lurer jeg på hvorfor barna rømte første gangen..

Den andre saken, er en far som sitter igjen i Norge, etter moren tok med deres felles 7 år gamle datter til sitt hjemland Ukraina. Selv om faren har loven på sin side og har papirer på full foreldrerett, så lever eks-konen etter russiske lover der etter en skilsmisse er barna morens ansvar.  MEN, hun har tatt datteren med seg til Ukraina og ikke returnert. Og hun har latt deres tenåringssønn være igjen hos faren. Mangen spørsmål kan stilles rundt dette, mange vet at de helst vil ha jenter i Ukraina, fordi dem kan man «tjene» penger på..men dette skal ikke jeg si noe sikkert om. Synes bare utrolig synd i den faren som sitter igjen i Norge, som gjerne vil ha kontakt med sin lille datter.

Etter min mening, så skal barn, så lenge det ikke er vold, alkohol, omsorgssvikt og narkotika evt. andre årsaker inne i bildet, ha kontakt med begge foreldrene sine under oppveksten. Det er selvsagt mange årsaker til at mange barn ikke har kontakt med fedre eller mødre, men det at barna kidnappes til et annet land, også mot deres vilje, det er uaktuelt. Om det er en skilsmisse mellom mor og far, skal mor far gjøre sitt beste for barna. La uenigheter og vondt «blod» mellom dem være, og konsentrere seg om det som er best for barnet. Uansett om ting ikke har gått helt som planlagt i samlivet, har det da blitt et barn av det, og det beste skal gjøres for at barnet skal ha det bra.

Dere kan lese mer om Brennpukt programmet HER.

Hva synes dere om temaet? Er dere enig at det er forferdelig at en forelder kidnapper med seg barnet, og setter en annen forelder i en utrolig trist situasjon?

Ellers, i går var jeg å shoppet, kjøpte to par sko, et fra Økonomisko, et par fra Hennes & Mauritz. En tunika-skjorte fra Hennes & Mauriz i lilla og grått, en grå tights fra H&M. Lilla tunika ting fra Bik Bok og lilla øyenskygge fra Isadora og sokker. Min bror fikk dimmepenger, og jeg fikk litt av ham, er ikke han  bare snill? vi shoppet litt til han også, to bukser og..ja, det var vel det! haha. Men de to buksene var VELDIG mye dyrere enn det jeg kjøpte. Skal se om jeg får lagt ut bilder var innkjøpene senere.

Vært på jobb i dag, så orker ikke så veldig mye. Er så mange værforandringer i luften, og jeg sliter med håndleddene i tilegg, så nå skal jeg bare slappe av. Venter på iPoden min som kommer på døren innen klokken 21:00, og gjett om jeg gleder meg. Aldri hatt iPod før;)