Hvorfor er det alltid slik når jeg forelsker meg i en gutt, så står det alltid en venninne i veien? Det skjer pokker meg HVER eneste gang..
Ok, greit, det har skjedd to ganger.
1: Jeg ble forelska i en fyr for noen år siden (ehm to år siden tror jeg, om ikke det er tre år siden), det var en sånn skikkelig forelskelse. Sånn som sikkert mange har kjent, når man blir varm i hele kroppen når man er i nærheten av ham. Han får deg rett og slett til å føle deg vel når du er med ham. Han var slik, helt perfekt, for meg i allefall. Virkelig kvaliteter jeg ser etter, en sånn som lever sitt liv med kamerater og venninner, men likevel hadde hatt masse tid til meg, ja, jeg tror dere skjønner.
Fallt for ham første gang jeg traff ham, var ett eller annet ved han, selv om vi bare hadde snakket i 1/2 time eller noe. Men tilfeldigvis, så traff jeg han igjen, litt under et år etterpå. Da var det «gjort» vi begynte å henge sammen, da også med en venninne av meg. Meg og venninnen min var på kino sammen, og fant ut at vi skulle stikke innom HAM (som jeg velger å kalle ham her) siden han spurte om vi ville stikke innom der han bodde. Det gjorde vi, for var så koselig å treffe ham igjen. Jeg hadde da sagt til venninnen min at jeg var så opp over ørene forelsket i ham. Likevel fikk jeg ikke noe hint om at venninnen min var noe forelsket i ham, på grunn av noen kommentarer hun kom med innimellom.
Da vi kom til ham, satt vi en god stund og pratet, om jeg ikke husker feil, så såg vi en film hos ham og, så det ble til at vi ikke rakk bussen hjem. Han sa at vi kunne bare overnatte hos ham, og siden jeg hadde seinvakt dagen etter, så var det greit for meg. Måtte bare ringe hjem å si fra hvor jeg var, så ikke mamma satt oppe og ventet. Og venninnen min ringte hjem og sa fra hun og, men hun fikk da ikke lov til å overnatte, og fikk beskjed om å ta taxi hjem. Siden jeg allerede hadde sagt at jeg skulle overnatte, så gjorde jeg det.
Det skjedde ikke noe mellom oss, annet enn litt roting. Jeg lå ved siden av ham i sengen, hadde alle klærne på meg (hans t-skjorte, og min dongribukse) i og med at jeg frøs som bare det, og at jeg ikke kjente ham SÅ godt liksom. Det første jeg våknet til om morgnen var mld fra venninnen min: Skjedde det noe i natt? jeg svarte på spørsmålet at vi hadde kysset liksom, men ingenting mer. Vi meldet litt frem og tilbake og ble enige med HAM om at vi begge skulle sove over hos ham, fra fredagen til lørdagen.
Meningen var at meg og venninnen min skulle havne på samme buss ned til byen, siden jeg måtte på jobb først og ikke var ferdig før 21:30. MEN, hun bestemte seg da for å dra ned tidligere til HAM. Ikke sa hun til meg hvor tidlig, men tydeligvis da jeg kom, så hadde hun vært hos HAM siden klokken da var 17:00, noe som irriterte meg, men det kunne ikke hun merke. Men noe stakk i meg da, også spurte jeg henne da om hun likte ham, og hun bare JA!. Ble veldig såret, siden hun ikke hadde sagt noe før, og jeg lurte på da om hun likte ham da, siden jeg allerede hadde rotet med ham liksom.
For før hadde hun ikke gitt noe uttrykk for at hun var forelska i HAM.
Denne overnattingen skulle vise seg å bli et skikkelig marreritt, for det endte opp med meg på sofaen, å høre på dem to rote.. jeg var så sint, at når venninnen min kom bort til meg (når hun omsider merket at jeg var borte), og bare; ingenting skjedde altså, Veronica, er du våken?. Jeg knep igjen øynene, og latet som jeg sov, og som jeg frøs den natten. Hadde alarmen på mobilen min stillt inn på 07:00 og «våknet» da, kjempekald og gikk stille inn på badet i «leiligheten» hans, og stod på varmekablene hans ganske lenge. Stille fant jeg tingene mine, og begynte å skifte fra pysjamas til vanlige klær. Satt meg ned på badegulvet på varmekablene igjen for å få enda mer varme i meg, før jeg listet meg inn bak sovegardinen der de to lå i sengen.. tok ringene mine og øredobbene mine stille fra nattbordet, og listet meg til ytterdøren, åpnet den forsiktig..og SMALLT den skikkelig igjen bak meg, og løp ned alle trappene fra 6 etg.
Tok faktisk 1/2 time til 1 time før anropene på mobilen begynte å strømme inn. Jeg gadd ikke ta mobilen, jeg var SÅ sint. Da jeg traff venninnen min i byen litt senere (jeg vandret rundt i byen GANSKE lenge i sinne etter jeg gikk) så hadde jeg lyst til å slå til henne. Men latet som ingenting.. vi er venninner den dag i dag, men jeg vil alltid vært veldig skeptisk til henne, når det gjelder gutter. Kommer nok ikke til å presentere en fyr jeg liker for henne, før jeg VET jeg er sammen med ham… Hun er en god venninne, men kommer aldri til å stole på henne når det gjelder slike ting igjen. Var jo HAM sin skyld også da, men hun skulle liksom være venninnen min.
2: En fyr jeg er veldig forelska i nå, fant det ut i fjor sommer at jeg faktisk hadde følelser for ham…etter å ha kjent ham i noen år, men han har hatt dame, og han hadde vel vært singel i 1 år da jeg pratet med ham i fjor igjen for første gang på lenge. Liker ham ikke bare fordi at nå er han singel, men tror følelsene alltid har vært der, men siden han har hatt dame, så er IKKE jeg en person som går inn for å «ødelegge» for andre.
MEN i fjor, så fikk han da veldig god kontakt med en venninne av meg (ikke hun samme), hun venninnen min har type, som hun har vært sammen med lenge.. men stoppet henne tydeligvis ikke i å flørte åpentlyst med ham. Jeg er VELDIG treg på dette stadiet, siden det sitter så dypt å bli så skuffet som sist, også backer jeg ut, når jeg ser at venninner viser interresse, og dem ikke vet jeg liker gutten, så backer jeg helt ut og «skrur» av følelsene litt.
Jeg snakket jo masse med ham i fjor sommer og, men som en kamerat, og vi er en del på kino sammen osv nå liksom. Vi har utviklet et veldig godt vennskap.. men hun venninnen min holder fortsatt på å skrive sms til ham. Hun vet nå at jeg liker ham veldig godt, og har sterke følelser for ham, hun er allerede i et forhold, som hun sier går kjempefint..så hvorfor holde på å skrive sms til ham da? Etter den episoden i sommer, så skrev hun ikke til ham osv, altså når kjæresten hennes var kommet hjem og slik. Men med en gang kjæresten hennes er borte, så er det rett på sms til han jeg liker..
HVORFOR?
Denne gangen skal jeg i hvertfall ikke backe unna, eller skru av mine følelser for ham, på grunn av henne, for som sagt, hun har kjæreste og sier hun har det godt med ham..så hvorfor, med en gang hun får nyss i at jeg liker denne «nye» gutten, så skriver hun sms osv?
Denne kjærligheten er ikke lett å forstå seg på..
Noen av dere som har opplevd lignende?
Ellers har jeg hatt en strålende, men veldig travel uke. Grunnen til at jeg er treg med å oppdatere bloggen, så er det fortsatt på grunn av veldig vonde ledd, så jeg kan ikke sitte lenge på data av gangen, og noen ganger er det best å holde seg unna.. for det er anstrengende på håndleddene mine, og vil ikke bli så dårlig at jeg må være borte fra jobben, etter bare to uker i ny jobb. Men kryss fingrene for at det blir stillestående temperaturer i Bergen fremover, temperatursvingninger tar knekken på meg.
AnnieRud har anmeldt bloggen min, og jeg sier tusen takk til henne for en søt anmeldelse;) Her er det hun skrev:
http://themusicalqueen.ipublish.no/
Første inntrykk; Fint design på selve bloggen, litt kjedelig header.
Detaljer; Skriver om stort og smått. Er mye bilder og blogger fra alt fra helgen til avorlige innlegg, hvor man må tenke etter.
Karakter; 5/4
Begrunnelse; Det er mye bra innhold her, for meg ville det å byttet header gjort stor fors
kjell på hva slgs inntrykk jeg får av bloggen (jeg kna hjelpe deg med en header, hvis du vil det) Du skriver bra 😉
Tips; Når du skriver lnag einnlegg, ikke ha så mange avsnitt som det du har, da blir det egentlig abre mer kaotisk enn ryddig. Du bruker mye fet skrift, av og til gjør det teksten bedre, av og til bli det bare for mye. Pass på og ikke overdrive 😉
Ha en strålende 17 mai helg folkens! Jeg har min bror hjemme på perm, så skal bli kjekt å ha fri-helg sammen med lillebror og mamma;)
Hva er deres 17 mai planer?
