Satt her og diskuterte med Cathrine, om å finne inspirasjon til bloggen, men når vi satt og snakket om det, så kom min inspirasjon vandrende inn gjennom døren. Nemlig «Tante»-Kari min;) Mamma sin bestevenninne, hun kom nemlig med hjemmestrikkede sko-sokker. Hun vet at jeg er frysepinne, spesielt fryser jeg på beina, så da har hun strikket et par til meg da hun var på hytten i påsken. Et par strikket hun til mamma og.
Har ikke mamma bare verdens koseligste bestevenninne?
Hadde det ikke vært for at vi var på tur med valpen vår DEN dagen (den gangen for snart 6 år siden) så hadde vi aldri møtt «Tante»-Kari og hennes valp. Siden vi møtte dem DEN dagen, så har hundene våre sånn sett vokst opp sammen, i hvertfall vært fasre turvenninner i snart 6 år, og både meg og mamma har fått en god venninne i «Tante»-Kari. Som hun ble døpt av meg.
Oppfordring
Leste Anja sin blogg her om dagen, der hun hadde skrevet om alle sine kjære, og oppfordret alle som leste det, til å gjøre det samme. Jeg har bestemt meg for å skrive om en av de personene i livet mitt som betyr masse for meg, i nesten hvert blogginnlegg. Altså, jeg skriver om en og en.
(fra venstre: Elisabeth, Elisabeth & In Love Sec & Natalie).
Jeg begynner med Elisabeth. Henne har jeg kjent siden vi var små, hun er da 2 år eldre enn meg, så sånn sett har jeg sett opp til henne hele livet. Vi kjenner hverandre fordi mødrene våre har kjent hverandre veldig lenge, kommer fra samme boretslag, gått på samme skoler og ja, dere skjønner tegningen.
Elisabeth var der første gang jeg satt på en ponni, hun var der første gang jeg datt av en ponni (som var samme dagen, med mindre enn 3 sek mellomrom). Hun var på skolen og «passet» på meg de første årene mine der, så jeg var en av de «små» som hang med de store. Jeg var en av de små som ble bedt på klassefest med de store, gjett om de i klassen min var misunnelig da!
Hun var der første gangen jeg skulle på skoledisko også:) Hun har også vært fast innventar i mine bursdagsbesøk;)
Husker alle stundene vi har hatt sammen i stallen, kattunger, kaninunger, vannkriger osv. vi har hatt der. Alle kjøreturene våre med Garptor til SPAR for å kjøpe snop, de gangene hun red intervaller med Trollhaugen, da jeg syklet etter dithen mens hun red, og tok tiden mens du suste på Garptor. Den gangen en hel haug med Japanske turister filmet henne mens hun kom susende forbi.
Alle torsdagene våre på travparken, rett etter skolen og rett på parken… ut og gjøre klar Garptor, for å så komme oss i kiosken for å kjøpe pom fritt med dressing og masse grillkrydder, og rød x-tra tyggis og sjokolade. I Adidasbukser (for det hadde Roy:P) og på jakt etter Philip! MANGE gode minner her ja!
Ja, og i hestebutikken for å se åssn farge vi skulle ha på pusene til Garptor den uken:P Vi var erkeris på parken, Elisabeth og jeg.
X-antall overnattingsbesøk hos hverandre og middagsbesøk hos hverandre, ja, vi bodde en stund nesten hos hverandre hele tiden. Er så mange minner at jeg skal ikke ramse opp alt.
Selv om den tiden etter ungdomsskolen, der vi hadde lite kontakt og vi ikke var så masse med hverandre, så har vi alltid visst hvor vi har hverandre.
Men vi fikk god kontakt igjen, og nå vet vi alltid hvor vi har hverandre, vi har det alltid kjekt sammen i stallen osv;)
Elisabeth, du betyr utrolig masse for meg, bare sånn at du vet det! Du er der uansett, om vi ikke har pratet sammen på en uke, så virker det aldri sånn. Håper du vet at jeg alltid er der for deg også! Og vi må begge sjerpe oss litt med den kontakten;)
Elisabeth har også verdens herligste lille jente, Natalie, hun er en liten solstråle på snart 4 år, som forresten er prikk lik Elisabeth når hun var liten. Natalie er også en liten hestejente, og hun kommer helt sikker til å bli like flink som mammaen sin. Hun har i allefall den beste læremesteren.
Veldig glad i deg Elisabeth;)
Noen av dere som har en skikkelig god venninne som betyr masse for deg?
Hatt en fin dag?
