En opplevelse…

Bildet er lånt fra www.notabene.no

Jeg er ikke en jente som leser mye bøker, og jeg kan egentlig bare skryte på meg å ha lest hele Gossip Girl serien, P.S I love you av romaner og nå Tusen strålende soler. Da vi skulle lese en roman og skrive særoppgave om forfatteren i tiende klasse, vel kan ikke skryte på meg at jeg leste hele boken. Jeg søkte på internett og fant en bokanmeldelse og skrev den helt om med mine egne ord. Slik jeg ville skrevet den, ble ikke tatt i det da heldigvis. Grunnen er at jeg leser så utrolig sakte, og når jeg ikke ser noen ende på boken så gir jeg fort opp. OG boken MÅ fenge meg fra første stund. Greit, jeg leste 5977 sider tilsammen et skoleår i Engelsk fordypning da, på engelsk. Men det var et drøss av sånne tynne bøker og mange av dem leste jeg to ganger. Dessuten var det på skolen og ikke hjemme, så var ikke så mye rundt som distraherte meg. Selv om jeg leste sakte, så måtte jeg fokusere på boken, kunne ikke legge den fra meg i timen når alle andre satt og leste.

Fikk P.S I love you av bestevenninnen min i bursdagsgave fordi jeg elsket filmen. Hun sa jo at boken var hundre ganger bedre og at jeg ikke skulle tenke på filmen når jeg leste boken. Boken fenget meg fra første linje og jeg har aldri ledd og grått så mye på en gang som av den boken. Vel å merke brukte jeg 5 mnd på den cirka, men jeg kom meg igjennom boken og angrer ikke et sekund på at jeg leste den. Hadde nok angret mer om jeg hadde lagt den fra meg. En bok jeg kunne tenkt meg å lest om igjen. Gleder meg til å lese mer av den fantastiske forfatteren Cecelia Ahern, så må nesten takke Anne-Birthe for at hun gav meg boken.

Da jeg skulle i konfirmasjon den 13 mai, så reiste vi dagen før til Sunnfjord. Tanken på å sitte på buss lenge og kun ha med seg manuset til High School Musical for å pugge var ikke helt fristende. Heller ikke bare å ha iPoden plugget i. Er ikke av typen som blir bilsyk, er herdet etter ørti sommerferier med bil i min oppvekst, så lesing i bil og buss er no problemo. Fant ut at jeg skulle kjøpe meg boken «Tusen Strålende Soler» av Khaled Hosseini. Hørt masse om boken, jeg elsket filmen drageløperen som er basert på «Drageløperen» av Khaled Hosseini. Begynte på boken da jeg kom frem til min tante og de. Ble helt fascinert fra første setning her også. Boken bare tar tak i deg og du følger med i to utrolige historier som etterhvert finner hverandre.

I den ene historien møter vi Mariam som er en jente fra landsbygda i Herat og vi møter den mer moderne jenten Laila fra Kabul. Vi følger jentene fra de er små til kampen mot voldelige ektemenn og der de kjempefor sin frihet og sin stemme som kvinne i Afghanistan under et strengt Taliban regime. Det er tårer, det er spenning og man blir sittende med en en rar følelse. Man får andre syn på Burka og man får et annet syn på de stakkars kvinnene som virkelig har lidd i Afghanistan. Boken er ikke for sarte sjeler, for her er det en del grusomme beskrivelser. Uansett vil jeg anbefale alle å ta på lesebrillene og bla seg igjennom denne utrolige boken.

Hørt rykter om at boken skal bli film, så blir spennende, for dette kan være en bok det kan være vanskelig å lage film av. For boken er vanvittig bra. Dette er virkelig en bok som engasjerer og jeg brukte nøyaktig 14 dager på å lese den.

Har vært på jobb i dag (torsdag). Ganske koselig i og med at jeg jobber kun 50% for tiden pga vonde ledd, er det kjempekoselig å titte innom jobben. Savner dem når jeg ikke er der. Har egentlig gått i hele dag og gledet meg til den siste og beste delfinalen i Eurovision Song Contest. Denne gangen med Danmark, Sverige og Irland i delfinalene, tre av de landene jeg heier på. Utenom Norge da. Har vært masse rart i årets ESC altså, den første delfinalen var helt ubeskrivelig dårlig om man kan si det sånn. Det jeg hørte i allefall, synes synd i publikummet på den delfinalen. Delfinalen Torsdag var den beste, med godbiter fra Danmark, Sverige og Irland spesielt synes jeg. Har likt Danmark sin sang siden først jeg hørte den og den har kværnet i hodet mitt i aldri så lang tid. En annen sang som har satt seg er Sverige sitt bidrag med ungjenten Anna Bergendahl med den store stemmen. Irland med sin mektige ballade, som kan bli en kjempestor konkurrent for Norge i og med at de kan ligne litt på refrenget.
Avstemningen var kjempespennende, krysset bein, armer og fingre for at Sverige, Danmark og Irland skulle komme seg videre, så skjedde det utrolige: SVERIGE KOM IKKE MED! De er IKKE i den store Eurovision  Song Contest finalen som går av stabelen Lørdag. Jeg er nesten sjokkert. Samtidig er jeg kjempeglad for at Danmark gikk videre, for helt ærlig er det mine favoritter i år.Det ironiske er: Sverige droppet låten og Danmark fikk den. Kanskje Sverige skulle valgt sangen likevel?

Likevel var Sveriges bidrag i år noe av det beste de har sendt til Eurovision, også går de ikke videre. Uansett tror jeg ungjenten har en stor fremtid foran seg som artist, for hun er så talentfull. Bare hør:

Så naturlig og så unik stemme. Litt dumt vi ikke får høre sangen i finalen. Hun fortjente plassen, for det  var MYE elendig som gikk videre. Skjønner ikke helt hva de som stemmer tenker med noen ganger.

Hva synes du om Anna Bergendahl?

Ellers vil jeg minne dere på at Maria Haukaas Storeng har konsert på Byporten i morgen klokken 16:00. Konserten er gratis, så ta turen innom!

Veronica S