Er i følge Wikipedia: et forhold som har sitt grunnlag i pålitelighet eller kjærlighet. Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås og trives i hverandres selskap, og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.
For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et flokkdyr er viktig å ha noen ved selskap. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.
Venninner og venner kommer og går, jeg har for eksempel mistet kontakt med en del av mine barndomsvenninner, klassevenninner osv. Har dem på facebook liksom, men er ikke mye man snakker sammen likevel. Egenlig så tror jeg det er en mening med at man mister kontakten med enkelte av vennene sine, man går liksom gjennom livet og noen ganger passer man ikke inn i den samme gamle venninnegjengen man passet inn med på barneskolen. Så kommer ungdomsskolen og man stifter nye bekjentskaper, noen av dem kan være mennesker du har kjent tidligere fra barnehagen.
Så kommer videregående der man splittes igjen på grunn av valgene man tar for livet videre, på videregående kommer man kanskje i klasse med noen man gikk i klasse med på barneskolen igjen, noen man har gått i barnehagen med eller noen man lekte med i gaten når man var liten, men de flyttet.
Eneste jeg vet er at, de venninnene som skal følge deg resten av livet er enten de nye venninnene du finner nå eller de venninnene du har kjent i noen år allerede. Eller de venninnene du en gang mistet kontakten med, men som dukker opp igjen:)
Jeg håper i hvertfall at jeg aldri mister kontakten med Anne-Birthe, for da blir jeg skikkelig lei meg. Så håper jeg også at jeg ikke mister de venninnene jeg har hatt siden jeg var veldig liten som jeg fortsatt har kontakt med. De betyr fortsatt veldig mye for meg:)
I et vennskap må man også kunne stole på hverandre, fortelle hverandre ting og være trygg på at det blir mellom dem det er blitt sagt til.
Om man sklir fra hverandre, synes jeg man kan gjøre et forsøk på å holde kontakten, men om det blir stress eller et ord å holde kontakt, da er det ikke verdt det…eller hva mener dere?
Man skal ikke ha et vennskap for en hver pris… eller?
Vennskap skal ikke bygges på enveis kommunikasjon, at det er en venninne/venn som alltid skriver mld, mail, sms eller ringer, det må gå begge veier, ikke sant? For om den vennen/venninnen aldri skriver til nr2, så kommer det aldri noe mld fra nr2 heller..bortsett fra punktet nedenfor..
Og folk som aldri ringer deg mer, man omtrent aldri hører fra, bortsett fra når de ikke har noen å være med, eller det dukker opp noe man pleide å gå sammen på.. da har man ikke plikt å stille opp for denne venninnen/vennen.. eller?
Vet det ble litt mange spørsmål her, men er kjekt å vite hva andre mener:)
