Nå som skolen begynner igjen, er det vel ikke lenge til vi leser om mobbing i aviser eller hører om det på nyhetene.. det er et tema som kommer og går, men er like aktuelt hver gang. Vi leste alle Thomas Moen sin historie om da han ble mobbet, jeg har selv blitt mobbet. Så har en oppfordring til alle dere som begynner på skolen igjen, barneskolen, ungdomsskolen og videregående, i stedet for å finne dere en hakke-kylling, inkluder alle, bli kjent med alle. Ikke bruk energien som skal brukes på skolearbeid og fremtid på å mobbe andre!
Og til dere som gruer dere til å begynne på skolen, fordi dere har blitt mobbet før, ta kontakt med lærere eller rådgivere om mobbingen oppstår igjen. Jeg vet det kan være vanskelig, men ikke la andre får ødelegge skolegangen din! Og jo fler mobbeoffere som sier fra, jo kjappere kan vi faktisk kanskje få enda mer null-toleranse for mobbingen.

En sang som passer utrolig godt til dette temaet, er Maria Haukaas Storeng sin Nobody Knows. Sangen ble til da en jente skrev en mail til Maria om hvordan hun hadde det, som mobbeoffer. Synes det er helt fantastisk at Maria lagde sang om det, en tekst som virkelig treffer en. Så har jo Maria en nydelig stemme, så denne sangen er vakker. Er det rart denne damen er mitt forbilde!?

Her kommer sangen + teksten til Nobody Knows:

When they see her, all they see is, their little girl
And who would harm her, and who would not, love her

But if u look into her eyes
You’ll see the pain she hides inside

Nobody knows, her smiles are fake
Nobody knows, she lies awake
Nobody knows, how much she’ll take
Before to long she’s bound to break
But I just hope it’s not to late

No one sees it, keep our eyes shout, we just don’t dear
Then who’s to blame, cause the wolf pack, feeds on fear

And as she cries her self to sleep
She prays the Lord her soul to keep

Nobody knows, her smiles are fake
Nobody knows, she lies awake
Nobody knows, how much she’ll take
Before to long she’s bound to break
But I just hope it’s not to late

She keeps hiding, from the one’s she love
So ashamed of what’s been going on
So she only cries alone

Noen av dere som gruer dere til å begynne på skolen igjen på grunn av mobbing?

Hva synes dere om sangen til Maria Haukaas Storeng?

Noen som så A1 på Allsang på Grensen i kveld? Selv om Paul var svært savnet, var det helt utrolig å sitte å se gutta på TV-skjermen. Vår egen Christian sammen med Ben og Mark. Husker jeg og seks andre jenter fra klassen (8-10 klasse) var helt frelst i dem, det tok helt av. I frikvarterene okkuperte vi cd spilleren og det gikk i A1 fra vi kom på skolen til vi sluttet. Da vi jobbet med oppgaver hver for oss, kunne læreren se munnen våre mime synkront til sangene. Vi hadde danser til sangene, og når vi så musikkvideoer og de danset, lærte vi de dansene også. Var a1 på TV, ringte vi til hverandre og da vi fikk mobil så gikk sms full fart med A1 på nrk, A1 på TV2 osv.

Da A1 kom til Bergen (jeg mener dette var i begynnelsen på år 2002, var da tredje albumet deres med «Caught in the middle» kom ut, om jeg ikke tar helt feil), så visste vi dette to eller tre uker før. Det var selvsagt gratiskonsert OG singering utenfor Platekompaniet på Torgallmenningen i Bergen. Vi jentene planla nøye dette, for skulle vi komme frem i køen, måtte vi tidlig ned til byn. DUMT at dette var en fredag, for det var jo skole den dagen. MEN, så utspekulert som vi var, begynte vi å bearbeide foreldrene våre ganske tidlig. Jeg var så heldig at mamma skrev «Veronica skal til tannlegen klokken sånn og sånn» i meldeboken min. Mens sannheten var at jeg skulle til byn for å hente en venninne med båten (som kom langveis fra for å være med å se A1), mens de 6 andre jentene, de skulket ca 3 timer på skolen, eller tror to av dem fikk melding også om «legetime» og «øyelege», men resten skulket. Vi møttes for å ta bussen sammen til byen, så det var en fnisete jente-gjeng på 8 stk på vei til byen med masse penger i lommeboken. Vi skulle nemlig kjøpe roser og A1 cd’en. For den skulle vi nemlig ha signert, og rosene skulle vi da gi til våre kjære a1 gutter. Da vi kom til byen, løp vi til Platekompaniet for å kjøpe cd’en, de fortalte at de hadde bare 20 stk igjen, av en levering på veldig, veldig mange. Vi var kjempleglad for at vi fikk oss hvert vårt album, så vi gikk som noen glis til blomsterbutikk for å kjøpe roser. Noe sikkert over 100 andre fjortisjenter hadde tenkt og, for der stod det sinnsykt mange, og det var kun hvite roser igjen. Så gjengen på 8 gikk videre til neste blomsterhandler og fikk tak i rosa roser der.

Etter det, stille vi oss utenfor teltet der det skulle være signering og ventet. Etter 1,5 time kom omsider a1, og det ble hysteriske tilstander i køen, folk begynte å presse, så oss 8 stk kom fra hverandre, jeg og hun venninnen min langveis fra, vi klarte å holde sammen. Etterhvert kom vi oss frem der vi kunne se inngangen til teltet, men da annonserer ene sikkerhetsvakten til a1 at nå skulle de snart gå, så de hadde tid til noen få til. Jeg stod da ved siden av en politimann, og så utadvent som jeg var da, så begynte jeg å snakke til ham. En veldig hyggelig politimann. Jeg sa at vi hadde stått der i flere timer og ventet på å komme frem, men vi hadde blitt presset bakover + at vi hadde mistet venninnene våre. Så slengte jeg på en liten «har alle politimennene like vakre øyne som deg», venninnen min ble kjempeflau, men snill som politimannen var, så kom vi utenfor sperringen og eskotert inn i teltet til a1. Det skjedde da mye raskere en jeg hadde forventet, så da vi kom inn der ble jeg stående som et spørsmålstegn. Ikke fikk jeg sagt noe, fordi jeg var så sjokka. Så der stod jeg da, med rosen i ene hånden og cd’n i andre, helt fryst og med store øyne. Så sier Christian: går det bra..? og da faller det ut fra munnen min: shit han snakker norsk jo, han er jo norsk jo..like forvirret. Kastet et blikk på venninnen min, så på Christian og på venninnen min igjen. Og her snakker man a1 fan altså:P. Så begynte Christian å le masse, og to andre i teltet begynte å le, som da og tydeligvis var norske hjelpere i teltet. Etter de fikk nesten tatt seg sammen av kommentaren min, så spør Ben: what are you laughing at? og Christian begynner å forklare hva jeg hadde sagt, på engelsk til de andre guttene. Mens jeg står der like dum og blir enda flauere, (tror egentlig hun venninnen min var flauere enn meg), så alle begynner å le. Da jeg omsider klarer å pelle meg til å gi dem albumet de skal signere, så får jeg klem fra hver og en av dem etter de signerte cd’en. Da jeg kom til Mark, og skulle gi ham rosen jeg hadde med (jeg var mest betatt av Mark, alle de andre likte jo Paul, Ben og Christian den gangen), fikk jeg suss på kinnet. Ble helt overlykkelig, så glemte å ta bilde med dem da, men fikk tatt bilde av dem med MITT kamera;)
Da vi kom ut av teltet, stod de andre venninnene mine der, de hadde funnet hverandre igjen og ventet bare på meg og hun jeg hadde med meg. De spurte med en gang: hva lo dere sånn av der inne. Selvsagt ble de fyllt inn med hva som skjedde, og jeg ble virkelig mobbet hele det skoleåret ja:P haha. Men bare sånn vennskapelig.

Vi STORKOSTE oss på gratiskonserten senere på kvelden, vi stod helt fremst (selv om det var et godt stykke til scenen, for den var plassert ute på Vågen i Bergen), men vi hadde skikkelig god utsikt og vi sang og danset med. En herlig dag, selv om det ble skulking, var det virkelig verdt å miste noen timers skole for. Selv om det var gruelig pinlig det jeg ble «utsatt» for.. enda et bevis på at Vero sier ting ofte uten å tenkte først:P

Hvem har ikke drømt seg bort til denne sangen?
A1-Everytime

Noen av dere som var a1 fans? er a1 fans fortsatt? hvem var dere forelska i, Mark, Paul, Ben eller Christian?

ABBA, Carola, Charlotte Pirelli (Nilsson), Lisa Nilsson, E-Type, Amy Diamond, A*TEENS, Velvet, Gyllene Tider, Roxette, Drömhus, Tess, Cecilie Vennersten, Jessica Folker og Alcazar er bare noen av de mest kjente svenske artister og grupper, vi har alle hørt noen av sangene deres. Man kan ikke nekte for at når man hører Carola sin «Fängat av en stormvind» så synger man med. Sommartider som vi hyler med på om de spiller den innimellom på en bytur, at vi hyler med og kan hvert et ord på Amy Diamond sin «What’s in it for me». At vi har klint til mange av Roxette sine slagere «It must have been love» eller «listen to your heart» er det vel ikke å legge skjul på.

Det er noe med disse svenskene, nesten alt gruppene eller artistene synger, så klistrer det seg hos oss nordmenn, eller verden over. Se bare på ABBA sin musikk, ALLE i verden vet hvem ABBA er, det er kanskje takket være MAMMA MIA! musikalen, men tenk, denne musikalen er oversatt til vanvittig mange språk, kinesisk, japansk, svensk, norsk, islandsk, finsk, tysk, fransk, you name it. Til og med dagens barn i barnehagen kan MAMMA MIA sangene og vet hvem ABBA var.

Jeg elsker det svenske språket, og synes at skånsk er utrolig morsomt, kanskje fordi det ligner på bergensk, men høres penere ut en bergensk. Dessuten, svenske sangtekster flyter med, jeg synes det er finere å høre svenske tekster, en mange av de norske tekstene. Dessuten, svenskene har noen enormt proffe vokalister.
Det er ikke bare sangere svenskene har, de har Astrid Lingren, de har mange bra TV-serier, filmer. Jeg kan fortsette i det uendelige, men skal fortsette med kun musikken.

Ikke nok med at svenskene sine artister er bra, men så har de fått øynene opp for VÅR egen Maria Haukaas Storeng. De har øyne for talent, for de lånte jo inn den norske fantastiske damen fra Norge for å synge sammen med en av deres artister Anna Sahlene (for dere som lurer, hun som spiller ANNA i alle barna i bakkebygerenda som gikk på barne-tv), i Melodifestivalen. Selvsagt var det jo en del nordmenn som hadde noe i mot dette, men det er noe med oss nordmenn som skal på død og liv trykke våre artister til brystet og bli sur når artistene blir oppdaget av andre. I lille musikknorge er det mange artister som ikke kommer noen vei, mens i Sverige kommer de bedre frem enn i Norge faktisk. Bare tenk på Lilyjets, jentene fra Norge, men som ble oppdaget i Sverige.
Melodifestivalen har alltid vært mye større i Sverige, enn Melodi Grand Prix er i Norge. Jeg husker da jeg var liten og vi hadde de svenske kanalene, så jeg ALLTID Melodifestivalen. Det svingte enda mer av de svenske melodiene, enn mange av de norske. Er det rart svenskene har kommet høyere enn oss på listen mange av årene i Eurovision Song Contest? Dessuten hermer vi norske etter svenskene, for eksempel Allsang På Skansen, er blitt vår Allsang på GRENSEN, og mange av artistene som synger på den norske grensen, er svenske artister. Hvorfor? Svenskene sine sanger er dem som klistrer seg. Jeg vet om mange som kan svenske Melodifestivalen sangene, men husker søren ikke hva Norge sitt bidrag til Eurovision var, men de svenske bidragene husker de.

Er det noe vi nordmenn må bli flinkere til, er det å slutte å gjøre narr av svenskene, men heller ta litt mer etter dem når det gjelder å gjøre stas på artistene våre. Jeg er faktisk mer stolt av at Maria er kjent i Sverige, enn at hun er kjent i Norge, for sånn sett, hun er allerede mer kjent i Sverige enn hun er i Norge. Men er stolt av at Maria er norsk!

Her kommer en del sanger jeg bare må legge ut, av svenske artister. Grunnen til at jeg legger ut, er at det er fine tekster i sangene OG de har en melodi som fenger. Vær snill å hør dem før dere uttaler dere med: sånn musikk liker jeg ikke. Her er det snakk om tekstene..;) og standaren på artistene. Ikke om man liker sånn type musikk eller ikke:P.

Carola-Evighet

Jan Johansen – Se På Mig

Tommy Nilsson – Öppna Din Dörr

Jill Johnson & Jan Johansen – Kommer Tid, Kommer Vår

Tess-One Love

Jessica Folker – How will i know

Hva synes dere om sangene? Noen som fikk en a-ha opplevelse som: åh, den sangen har jeg faktisk hørt mange ganger før? Hvilken sang likte dere best? Og synes dere Norge må bli flinkere å ta vare på de norske artistene?