Kari (en av mine favorittbloggere) hadde et «Jenta bak bloggen» innlegg den 10 Juli. Synes det er moro å lese slike innlegg, så jeg tenkte at jeg kan lage et slikt innlegg selv. Så her kommer da mitt:

-Jeg ble da et fredagsbarn, født en September fredag i 1986. Det vil si at jeg snart fyller 23 år.

-Har alltid vært glad i å synge, men har dessverre sceneskrekk. Men musikk er noe jeg ikke klarer meg uten, og musikaler er noe som ligger mitt hjerte veldig nærmt. Om det er film eller fra teaterscenen. Og synes Norge sine musikal stjener skinner mer og mer.

-Er Maria Haukaas Storeng fan til min hals, vært fan av henne siden jeg så henne i FAME i 2003. Har vært så heldig å møtt henne x-antall ganger. Har ingenting negativt å si om henne, for hun er nydelig, innenfra og ut. Falt for stemmen hennes i FAME musikalen… vært bergtatt siden og synes hun er den beste kvinnelige artisten i Norge..de andre kommer hakket bak;) Har også siden http://www.mariafanclub.net.

-Vært hestejente siden jeg var 5 år gammel, er hestejente den dag i dag og føler meg alltid vel på hesteryggen til trods for en hel del veldig stygge fall opp igjennom tiden. Prinsen i livet mitt nå er hesten Rigel..mens den hesten jeg alltid vil være glad i, selv om han er borte nå er Garptor<3

-Jobber i barnehage, og mener fast bestemt at dette er tingen for meg, selv om jeg er utdannet Omsorgsarbeider.

-Elsker barn, så når jeg finner drømmemannen, skal jeg ha mange barn selv;) Og tror innerst inne at jeg kommer til å bli en god mor.

-Ble mobbet fra 1-10 klasse, har gjort meg sterk, men også veldig sårbar.

-Om jeg hadde fått lov, hadde jeg klonet Hans Marius Hoff Mittet, for han er virkelig en drømmemann, men synes han og Maria er så skjønne sammen, at hadde sikkert ikke klona han likevel.

-Hunden min Lexie er den i livet mitt (sammen med mamma og min bror) som settes høyest i livet mitt, selv hvor lidenskapelig jeg er for andre ting, er det de 3 som kommer først!

-Er skilsmisse «barn», bor med mamma, har ingen kontakt med min far, men det har jeg valgt selv.

–Liker ikke å lage mat, pga jeg kommer til kort når det gjelder matte, så å dele og dobble osv på kjøkkenet..det orker jeg ikke.

-Hater falske mennesker, og har begynt å sile ut dem som jeg ikke orker å bruke energien min på av venninner og kamerater. Der det går i enveiskommunikasjon.. Er bedre med nære venner, enn en flust med løse venner.

-Favorittserien min på TV er One Tree Hill.. har mange andre jeg liker, men ingenting slår OTH

-Spillte fotball fra 8-10 klasse, men slutten på grunn av urettferdighet i laget. OG et vondt kne.

-Fikk diagnosen leddgikt da jeg var 17, og er ofte veldig dårlig den dag i dag.

-Fester ikke så masse, men når jeg først gjør det, tar jeg den helt ut:P

Noe mer dere lurer på..spør i vei:)

Noen ganger lurer jeg på om det er helt vanlig å være utro, når det gjelder både menn og kvinner. Og hva i all verden driver et menneske til utroskap?

Selv har jeg null toleranse for utroskap, men mange lurer på hvor går grensen?
Jeg mener at grensen går faktisk når man flørter med andre enn kjæresten (dette gjelder jenter og gutter) og det faktisk ligger følelser bak det, ikke noe sånn uskyldig vennskaplig flørt, men når det faktisk ligger mer i det enn det. Et kyss på kinnet, der det ligger følelser bak er også utroskap.

Synes det er blitt for lett å skille seg, og for lett å være utro. Er vi mennesker bare blitt for egoistiske, tenker bare på oss selv og hva som er best for oss? Tenk på den andre parten da, eller sånn sett, noen ganger er det 4 involverte, 2 stk av dem som er utro, og 2 stk kjærester som aner ingenting. Før man går inn i et forhold, så mener jeg at man skal tenkte godt i gjennom en del ting.
1: Er man virkelig klar for å gå inn i et forhold?
2: Er dette bare en forelskelse, eller er det kjærlighet? (ja, det er en fin linje mellom en forelskelse og kjærlighet).
3: Synes du det fortsatt er moro å flørte med det motsatte kjønn på fester og i hverdagen? Da er du i hvertfall ikke klar for tosomheten.

Tenker ikke den som er utro, på dem som er involvert som kone, mann, barn osv? Og hvofor utsette seg selv for stresset med å skjule over at du har en på si? Er det ikke bedre å være ærlig og avslutte det forholdet man er i, før man innleder et annet? Eller ordne opp i problemet i det forholdet man er i, før man løper av sted og finner en ny en. Gresset er som regel ikke alltid grønnere på den andre siden. Og om det er barn inni bildet, tenk hvor såret de blir når de finner ut at mamma eller pappa har funnet en ny dame eller mann.

Som sagt, tenk før dere handler, er 1 er allerede 1 for mange som blir såret.  

Hva er deres mening om Utroskap? Hvor går grensen?

Er vel et ord som så og si begynner å bli utryddet eller? Jeg mener, det er så mange som aldri sier takk lenger. Stod bak en dame i butikken i dag, hun var vel egentlig bare innom for å spørre etter veien til et sted, og da hun fikk svar så sier hun bare: OK og går ut. Hva skjedde med takk? er det ikke normal høflighet å takke for hjelpen egentlig?

Er mange barn også for tiden, der TAKK tydeligvis enda ikke er en del av språket, selv hvor enkelt det er å si dette ordet på 4 bokstaver. Er jo selvsagt noen som kan si det, men dessverre ferre og ferre… Har faktisk fått overraskende fjes når jeg takker for noe, som for eksempel når jeg sier «Takk for hjelpen» til en som hjelper meg i butikken, en ansatt som hjelper meg å finne riktig farge på klær osv. Jeg pleier å takke høflig, som jeg er opplært av Mamma å gjøre. Men at mange blir overrasket over at de får takk, da begynner jeg å lure på hvor manerne til andre mennesker er.

Er det noe jeg skal lære barna mine, og om de sier det før mamma og pappa gjør det ingenting, men mine barn skal i hvertfall lære seg å si TAKK. Når de en gang i fremtiden kommer da. Dessuten, kan du faktisk gjøre dagen bedre for et menneske, som eventuellt står i kassen der du jobber med å si «takk» eller «ja takk» når hun eller han spør om du vil ha bærepose. Eller takke når de ønsker deg en fin dag.

Har også et lite eksempel som gjør med rett og slett forbanna, og det var en av mine venninner som ble tilbudt å låne hesten til en venninne av meg i stallen. Så både meg og henne kunne ri oss en liten tur på hver vår hest, i stedet for å dele på Rigel. I stedet for å si: takk som byr, men er litt usikker på å låne en hest jeg ikke kjenner».. så sa hun «ka då? kan du ikke ri ham selv liksom? er han vanskelig?». Hun gikk rett i angrep på hun som tilbydde henne hesten. Jeg ble så forbanna på henne dere aner ikke. Når en venninne av en, er uhøflig mot en annen venninne, så blir man sint. I hvertfall jeg. Jeg ble så flau, at jeg sa unnskyld til hun med hesten etterpå.

«Takknemlighet er den eneste gjeld som gjør menneskene rikere.»

Hva med dere, er dere flinke til å si «TAKK» ?

Er det en dame (bortsett fra mitt store idol Maria Haukaas Storeng) i Norges langstrakte land jeg har STOR respekt for, og beundrer så er det Anette Amelia Larsen. Hun er rett og slett et talent uten like. Hun synger superbra, danser fletta av de fleste og har skuespillertalentet i orden.
Så Anette første gang i FAME i 2003, så i West Side Story i 2005 der jeg møtte Anette første gang. Hun var superkoselig, også sinnsykt flink på scenen. Reiste til Oslo for å besøke en god venninne av meg, Cathrine. Vi skulle på Bollywood Ibsen forestillingen den 6 Mai 2006, etter forestillingen, på vei tilbake til bussen, så «dumpa» meg og Cathrine borti gjengen fra West Side Story. I og med at meg og henne har møtt Hans Marius Hoff Mittet så mange ganger før, så ble vi stående å prate med ham, og etterhvert kom Anette hoppende bort med et digert smil. Hans Marius presenterte oss for Anette, og i det Anette skulle presentere seg, så sa vi at vi visste godt hvem hun var og at vi var fans, siden vi så henne i WSS. Hun ble superglad og brølte ut: «Hans Marius, EG HAR FANS!!» og vi fikk en stor klem hver mens hun danset rundt oss. Vi ble stående å snakke en stund og fikk tid til å ta bilder. Hans Marius var den som stod for bildetakningen, så etter han hadde knipset et par hundre bilder av seg selv, knipset han av meg og Anette og Cathrine og Anette.

Meg og Cathrine ble da overtalt til å dra rumpene våre på HAIR forestillingen, både hun og Hans Marius skulle spille i. Vi bare nikket og smilte og følte virkelig vi hadde lyst. Noen uker etterpå fikk jeg en sms av Cathrine om at hun hadde skaffet meg verdens beste bursdagsgave, men ville ikke si noe hva det var. Jeg gikk rundt og var nyskjerrig, frem til slutten av August. Da fikk jeg vite at hun hadde to billetter til HAIR, med Anette og Hans Marius i roller. Jeg ble vanvittig glad, så den 01.09.2006 satte jeg meg på flyet til Oslo og møtte Cathrine. Vi fikk sett HAIR dagen etter, og det var virkelig verdt det. For der sang Anette for full hals, og vi satt med gåsehud nedover ryggen, hun er så sinnsykt flink.

Man skal ikke forandre den man er, bare fordi kjæresten din sier det. Dessverre er det mange jenter som gjør nettopp dette, de slanker seg, fordi kjæresten mener dem er for tykk og skulle helst sett ut som bestevenninnen sin. Som kanskje da har en helt annen kroppsfasong enn en selv. Så er det mange jenter som kutter ut de fleste venninnene sine, fordi at kjæresten ikke synes dem er gode nok til å henge sammen med, klipper håret sitt fordi kjæresten synes håret er for langt, eller setter inn hårforlengere fordi kjæresten egentlig liker jenter med langt hår best. Blonde jenter blir brunetter fordi kjæresten synes brunetter er hottere, mens mange brunetter blir blondiner fordi det pleaser kjæresten som er veldig glad i blonde jenter.

Ja, noen går faktisk så langt at de skaffer seg fargede kontaktlinser fordi at kjæresten liker best blå, brune eller grønne øyne. Er da jeg begynner å lure på hvorfor det ikke har ringt noen bjelle hos disse jentene. Det er jo ikke den du er kjæresten din vil ha, i og med at han vil forandre så mye på deg, så er det helt klart en helt annen jente han vil ha, men har tatt til takke med det han fikk, som også er dum nok til å forandre på seg til hans store fornøyelse. Likevel viser han ikke jenten mer oppmerksomhet etter forandringene, men bare forlanger mer, fordi han vet at hun kan herses med.

Seriøst jenter, det er MYE bedre å være singel enn å bare ha en kjæreste for å ha en kjæreste, som at på til har veldig lyst til at du skal være en annen enn den du er. Blir du ikke akseptert for den du er hos de folkene du er med, så er de folkene ikke noe å samle på. Om det gjelder kjæreste eller i venninnegjeng. Du mister deg selv, og du mister det du står for, og blir den som til slutt står uten venninner eller kjæreste. Du skal ha meninger, stå for meningene dine, men samtidig være ydmyk og høre på andre, men for all del, ikke bli en pushover.

Svar som: det er det samme for meg, er uakseptable. Ingenting lyser mer usikkerhet enn akkuratt det svaret. Mange sier: det er det samme for meg, slik at de skal slippe å ta upoulære avgjørelser. Og 95% av de gangene man svarer: samme for meg, mener man det ikke. De gangene man mener å svare det, så skal man mene det også.
Noen ganger må man tørre å skille seg ut, dra mot strømmen og ikke bare med den, blir man upopulær hos noen, så blir man det. Av en folkemengde på 200 stk er det KUN 100 av dem som liker deg. Det er like sant som ordtaket «en alle manns venn, er ingen manns venn».

Har vært i mange situasjoner der jeg nesten har mistet meg selv, fordi jeg ikke har turt å stå i mot strømmen, men med årene kommer klokskapen og nå er jeg den jeg er. Er fornøyd med den jeg er, sånn e gentlig. Er jo alltid noe man har lyst til å fikse på, som å komme i bedre form osv, men det skal komme i ditt eget tempo, ingen andre sitt tempo. Og det er når man klarer å slå seg til ro med den man er, og ikke ønske at man hele tiden er en annen, det er da selvtillitten kommer, kroppen fungerer bedre og menneskene rundt deg liker deg bedre. Et menneske som stråler positivitet, tiltrekker seg andre mennesker som stråler positivitet. Et negativt menneske og usikre mennesker tiltrekker seg negativitet og usikkerhet og mister seg selv.

Det er når du selv er sikker i deg selv, kan stå på dine egne to bein du finner deg Prince Charming. Det er ikke sant det at man ikke blir hel før man finner seg en mann, man skal være hel i seg selv, så finne seg en mann. Det skal være to selvstendige individer i et forhold, ikke to individer som blir til ett, hva skjer den dagen den andre halvdelen blir borte da? Jeg tror kjærligheten mellom to egne individer er sterkere enn hos to halve individer som trenger hverandre for å bli en.

Må jo være utrolig kjedelig å være avhengig av den andre delen for å gjøre noe med andre. Selvsagt skal man være sammen, men tenk hvor mye sterkere kjærligheten til hverandre blir, når dere kan være fra hverandre og ha det like gøy som når dere er sammen og har det kjempegøy. Og hvor mye kjærlighet du kan gi og du får den kjærligheten tilbake du fortjener. At du må gi bort kjærlighet fordi du føler du må det for å få det samme tilbake, det er feil. Du skal være så sikker i deg selv at du kan gi mer en du kanskje får tilbake en dag, og du skal virkelig kjenne at du fortjener å få mer kjærlighet en dag enn du gir bort.

Vær deg selv, for alle andre er opptatt!!

Er ubeskrivelig hvor deilig det er med SOL i Bergen for tiden, byen er så vakker når det er sol, og nå har den vart i snart en uke! Kan man bli mer bortkjemt eller? Og det beste, den skal vist holde i neste uke og!

Vel, det ble ikke noe blogging etter mandagen, men vært har vært så flott, at jeg har heller sittet ute enn å skrive blogg. Har kommentert litt og svart litt på kommentarer her, men ikke blogget.

Tirsdag: Var på jobb, hadde det kjempekjekt i varmen og ungene storkoste seg. Ellers ble det en stille og rolig ST.Hans feiring, litt grilling og avslapping, koselig.

Onsdag: Var jeg på jobb i varmen, var sånn skikkelig varmt, at de stakkars ungene holdt på å renne vekk flere ganger. Så det ble til at de fleste gikk rundt i bleien rett og slett, mens vi snille barnehage tanter, vi luktet 3-4 forskjellige solkremer hver etter å ha smurt ungene på løpebånd. Solkrem er viktig, hvertfall for en liten krabat.
Etter jobben, fikk jeg tid til å komme meg hjem, slenge meg i dusjen, bytte klær for så kaste meg på en buss og møte Anne-Birthe i byen. Vi gikk på kino for å kjangse litt med hvilken film vi skulle se, hadde nemlig litt utvalg. Endte opp med å se «17 Agian» med Zac Efron i hovedrollen. Var egentlig en ganske så bra film, skjønn og morsom. Det som var veldig morsomt, var gispene fra alle fjortisene i salen da de så Zac i bar overkropp, skulle tro jentene aldri hadde sett en guttekropp før. Morsomt!! Etter filmen gikk vi og tuslet runt i byen, tok litt bilder, ble plystra etter og fikk noen tyskere til å ta bilder av oss sammen, eller de tilbydde seg å ta bilde av oss.

Er alltid like kjekt å henge med Anne-Birthe, vi finner på så masse morsomt, og har det egentlig kjekt selv om vi ikke gjør noe. Nå reiser hun dessverre til Jæren i praksis, men er tilbake litt ut i juli, så det er bra;)

Her er da meg og Anne-Birthe. Hun i antrekk fra Gina Tricot og jeg er sort/fargerik kjole fra H&M + Tights fra H&M og mine elskelige Gladiatorsandaler, som man forresten ikke ser så bra på disse bildene:P

Torsdag: Enda en lang ute-dag i barnehagen med de superskjønne ungene og de fantastiske voksne jeg jobber med. Holdt på å svette vekk hele gjengen, takk GUD for at kjøleskap finnes, for ingenting er bedre enn iskaldt vann og kjøle seg ned med. Etter jobben var jeg på beitet til Rigel. Siden jeg ikke kom meg i stallen før hestene ble sluppet på beitet, så var det der turen gikk. Meg, Rigel, Kristine, Siljan Gutten, Anne, Bastian, Even, Matthijs og Tove var gjengen som var samlet en liten stund;). Anne skulle nemlig ordne litt på høvene (hoven) til Rigel, Matthijs og Siljan Gutten. I og med at hestene går uten sko på beitet. Etter det, reiste Tove hjem igjen, mens meg, Anne og Kristine tok oss en ridetur i varmen. Ble ikke lange turen på meg da, siden Rigel ikke synes det var så herlig å gå på tur uten sko, men var koselig likevel. Alltid kjekt å være sammen med Rigel, om jeg rir eller ikke. Anne og Kristine tok seg en litt lengre tur på Siljan og Bastian, mens meg og Rigel gikk nedover til beitet igjen, til Even og Matthijs.

Øverst fra venstre: Anne som fikser på Matthijs sine bein| Tove, et av verdens skjønneste mennesker sammen med verdens beste og fineste og mest unike go’gutt RIGEL| Matthijs på beitet| Rigel som spiser gress| Kristine som passer på Matthijs litt| Rigel igjen| meg og Rigel, stakar, måtte gå på gresset for det var veldig vondt å gå på steinene| meg på ryggen til Rigel| meg som bare står og venter på at de andre skal bli ferdig:) Og legg merke til mitt bevisste klesvalg, som symboliserer to av mine fire lidenskaper i livet. HAIR t-skjorten som symboliserer musikal-lidenskapen, og ridebuksen som er lidenskapen for hest:)

En flott dag med nydelige mennesker og dyr.

Fredag: Var det jeg som var sjefen på min avdeling i barnehagen. Vi har blitt spylt med spylerslange og iskaldt vann, gått tur og nytt den nydelige sommerdagen, både små og store. Ellers har jeg bare slappet av egentlig, masse ute når jeg kom hjem og, med Lexie, som trengte min oppmerksomhet, etter å vært nesten hele onsdagen + torsdagen borte fra henne.

Har dere sett noen bra filmer på kino i det siste?

Flott vær hos dere også? og hvem har tatt årets første bad?

«Grunnen til at en hund kan være til trøst, er at den ikke prøver å finne ut hvorfor man er trist!»
-Ukjent

Hunden min Lexie er en liten snuppe som tar opp VELDIG mye av tiden min. Jeg er helt sikker på at hun har spist en pakke eller to med Duracell batteri da hun var valp, for hun er en energibundt uten like.
Jeg fikk Lexie til min 17 års dag og hun er den beste gaven jeg noen gang har fått.

Da jeg var 17, fikk jeg diagnosen leddgikt, noe jeg har slitt med i 6 år snart. For mennesker med diagnosen leddgikt, er det viktig å holde seg i bevegelse, så dere kan skjønne at Lexie er en stor hjelp for meg. I og med at hun er ikke en dame som nøyer seg med en 10 minutters lufteturer, her er den snakk om minimum 30 minutter. Og det 4-6 ganger daglig, for noen ganger må man bare gå ut for å leke, for at hun skal holde seg i ro inne.

Ikke nok med at jeg fikk leddgikt, men det skjedde mye i livet mitt i den tiden, blandt annet en stygg skilsmisse mellom min mor og far. Greit, jeg har hatt mamma som støttet meg i denne tiden, og veldig gode venninner, men ingenting slår den vennen jeg har hatt i Lexie. Hun betyr enormt masse for meg.

Lexie ble Norges Herligste Hund 2008 av ukebladet «Ute Og Hjemme» i samarbeid med vetrinær Trude Mostue. Det var fordi jeg sendte inn bilde til en konkurranse, og Lexie vant. Er det rart jeg er stolt?

Noen av dere som har hund?