mai 05

Stallgjengen!

Skrevet i Hest
av Veronica S.
11 kommentarer

Dette er da 3 av verdens beste stallfolk i stallen der jeg er. Det er egentlig disse tre personene jeg har mest med å gjøre, når det gjelder å ri på tur med og faktisk utenfor stallen (hint: filmkveld:P)

Even: Han ble jeg kjent med når jeg begynte å ha Rigel 1 gang i uken. Det er virkelig en gutt som både er flink med hester, og virkelig kan ri. Han kan ri barbak (altså, uten sal) som en indianer på prærien. Han er sønnen til hun som eier Rigel (den hesten jeg pleier å ha), og han ble for ikke så lenge siden, eieren av sin store, sorte Frieser Vallak Matthijs(hestenes svar på Rolls Royce). De er virkelig et pent dressur-par. De kommer til å nå langt innen dressuren når den tiden kommer.

Even har også vært den som har overlevd med en overnervøs Vero på ryggen til Rigel, så all ære til at han overlever å være turkameraten min med Matthijs og Rigel. Alltid like kjekt å være på tur med Even, Matthijs og Rigel:) Og håper det blir mange flere turer;)

Even er også en jeg annser som en av mine beste gutte-venner;)

Hanne: Hun har jeg egentlig kjent siden hun var liten, siden hun spradet rundt i stallen der Garptor stod en gang i tiden. Men har blitt enda mer kjent med henne nå som Hanne har blitt stor jente;)  En kjempejente som er flink til å ri og flink med hest, for å være så ung som hun er. Gleder meg til vi får oss noen turer sammen på hesteryggen. Hun har Siljan Gutten sammen med Kristine (støresøsteren). Og hun og Siljan er et søtt par;)

Og i stallen, så er ikke alderen noe som betyr noe, så jeg ser på Hanne som en av mine venninner😉

Kristine: Storesøstren til Hanne, som jeg ble kjent med gjennom Elisabeth, og egentlig gjennom msn. Var med henne på tur med Siljan når han stod i den gamle stallen, og etter jeg tipset henne om ledig stallplass på Almeland (der Rigel stod) så ble det flere turer. Ikke så mange som jeg har ønsket da (men det er bare fordi jeg er så himmla treg) men det kommer flere.

Vi har vært på ekstremsport tur med Siljan og Rigel (som var fantastisk morsom) og forhåpentligvis enda flere ekstremsport turer står for dør. Kristine er kjempeflink med Siljan Gutten, en god jobb har hun gjort;) Har også funnet en god venninne i Kristine, så håper virkelig vennskapet varer;) hun er en super jente.

Som dere kan se, så er vi en herlig gjeng på Stall Almeland! Vi har det veldig kjekt når vi er sammen, utenfor (hint igjen, filmkveld) og i stallen.

Jeg setter enormt stor pris på dere 3;)

Barnehagen

2 dagen i barnehagen har gått kjempefint! Jeg simpelthen elsker å jobbe med barn;) de er så innmari herlige.

Noen av dere som liker barn? Og noen av dere som kommer til å jobbe med barn i fremtiden?

mai 04

Monday once again!

Skrevet i Hund, Hverdag
av Veronica S.
16 kommentarer

Og første dagen i ny jobb. Kan bare si at jeg elsker å jobbe i barnehagen, greit, jeg har vært der en dag, men likevel. DE herlige ungene og noen fantastisk snille kollegaer jeg skal jobbe med. Gleder meg allerede til i morgen.

Hva har dere gjort denne mandagen?

Tenkte jeg skulle legge ut litt bilder fra helgen. Lørdagsturen til meg, hunden og mamma (er mamma som har tatt bildene av meg). Også blomsterkransen jeg flettet i går;) Flettet den til hunden, se så fornøyd hun ble;)

Har ikke jeg bare en utrolig skjønn hund?
mai 03

3 Mai allerede…

Skrevet i Hverdag
av Veronica S.
18 kommentarer

Først av alt lovet jeg dere et bilde av smykket jeg fikk av de «gamle» kollegaene mine på torsdag. Et lite søtt skinnende et;) jeg er så glad i sånne helt enkle smykker, som likevel gjør litt av seg. For de kan kombineres med de litt lengre smykkene igjen.
Ble ikke så bra bilde, men her er det i hvertfall.

Ellers var jeg på Hannah Montana premieren fredag, filmen var egentlig litt morsom. Det var ikke noe sånn kjempebra film med en helt fantastisk handlig, men en helt OK film med noen morsomme scener. I kinosalen satt det faktisk en hel haug med Amerikanere, en jentegjeng i ca alder 18-25, noen kjærestepar i alderen 16-20 og noen små-barn. Så jeg var ikke den eneste over 20 «ler» og det var veldig bra. Selv om jeg var med de som er yngre enn meg, ikke det at jeg er flau eller noe, men noen ganger er det greit å ikke være den eneste «voksne» i kinosalen:P

Jeg ble gående ut av kinoen med noen nye sanger på hjernen da (hjelp meg) men heldigvis gikk de over etterhvert:P
Her er forresten bilde av det jeg gikk med.

Tights & Tunika: Bik Bok, Dongrijakke: en tante hengte igjen en gang i tiden, Sko: DNA, Smykke: Vero Moda og Veske: kostet 13 kr i England.

I går gjorde jeg ikke noe mer spesielt enn å ta med meg hunden på en good skogstur, der vi brukte noen timer ute i solen. Etter det så hjalp jeg noen venner med å lage til komfirmasjonsbord til lillesøster av dem. Vi dekket og pyntet lokalet, så fikk dessverre ikke med meg hele Korslaget, men fikk med meg at Hanne vant, og det satt jeg pris på:)

Mai Mai Mai Mai

Der vi som har bunad (eller drakter) stresser like mye hvert år med spørsmål som: -Passer den i år? er den blitt for stor, eller har den blitt for liten?

-Ligger alle søljene i smykkeskrinet, der jeg mener jeg la dem i fjor, eller har jeg lagt dem hver for seg? Er de pusset over, eller skulle de hatt seg en omgang med sølvpuss? Og klarer man å sette dem i skjorten i år, uten å stikke den vonde nålen i halsen slik man gjorde i fjor, og egentlig er merket for livet med en angst for at noen skal stikke deg i halsen igjen?

-Er skjorten flekkete og trenger seg en tur i maskinen, eller ble den vasket i fjor, før den ble hengt bakerst i skapet med bunaden?

–Underskjørtet, ble det hengt opp sammen med bunaden, eller har det forsvunnet med noe vask og jeg må ut å kjøpe meg et nytt et? Og selger de underskjørt andre steder enn Spar Kjøp lenger? Eller må du lete i mormors skuffe etter et nytt et, som da IKKE er sort, og ser mer ut som noe rare greier de gikk med på 1300-tallet når de sov?

-Og bunadskoene, hvilken skoeske ligger nå dem i, og må de gåes ut før jeg tar dem på meg igjen, eller skal jeg ta kjangsen på at de ble gått nok ut i fjor? Noe de sikkert ikke ble, og man riskikerer å få noen helsikkens kjøttsår på hælene, så man må pine seg igjennom tre-fire komfirmasjoner og EN 17 mai til. Bare fordi man var dum nok til å tenke at: neida, de trenger nok ikke å gåes ut før de skal brukes i år.

Og at man ikke skal gå i sandaler til bunad, siden det er og blir veldig stygt… Selv om det var sandaler man helst vil ha på beina etter det første kjøttsåret kommer til syne..

-Så må vi ikke glemme Hold In Strømpebuksene da, som man egentlig mener at man klarte å henge sammen med bunad-stasen fra i fjor, men man kommer på dagen før at man skulle hatt en ny en. Da risikerer man som regel at Hold In (her og der) strømpebuksene er utsolgt i daglivare butikken, og man må gå på en kjedebutikk for å lete etter en, som er dobbelt så dyr som den i daglivarebutikken. Og eneste grunnen for at man faktisk trenger Hold In strømpebuksen, er at da er det lettere å begrense inntaket av rømmegrøten, kringelne og spekematen, for å ikke spise seg ut av den bunaden, som heldigvis passet i år og.

Og dette er som regel de tingene vi kommer på, DAGEN før vi i det hele tatt skal ha på oss denne bunaden, og da på kvelden, slik at alle butikkene er stengt.

Kjenner noen seg igjen?

Heldigvis, i år har jeg vært smart, jeg VET at bunaden passer, for den var litt for stor i fjor, jeg har ikke lagt på meg siden det. Bunadskoene mine har jeg allerede begynt å gå inn, og underskjørt, søljer og strømpebukse henger pent og pyntelig på klehengeren sammen med bunanden min, bakerst i klesskapet. Eller, Vestlandsdrakten min heter det;)

Noen som har orden på bunaden sin i år? og har dere bunad/drakt, i så fall, hvilken?

I dag har jeg egentlig bare gått tur med hunden og sittet i hagen og slikket sol. Håper på å få litt brunfarge før jeg skal på Gullruten neste lørdag. Ble forresten VELDIG glad, for fant igjen de fine favorittskoene mine av alle skoene mine igjen. Nå må jeg bare til skomakeren og få fikset hælen på dem.

Er de ikke fine?

Ellers skal jeg se reprisen av Gossip Girl om ikke så alt for lenge.

Ha en strålende søndag videre folkens.

mai 01

Da var et kappittel over, og et nytt et starter.

Skrevet i Hest, Hverdag
av Veronica S.
13 kommentarer

Da var dagen her (30 april), siste dagen min på sykehjemmet. Jeg var oppe for å si hade til de kollegaene jeg har hatt i 2 år og 9 måneder. Vi hadde felleslunsj og det var en deilig pasta og kylling salat. De er sabla flinke å lage mat disse kokkene på kjøkkenet.

Kommer virkelig til å savne allesammen. Det har vært et så godt forhold mellom oss kollegaer, jeg har trivdes hvert sekund jeg har vært på jobb der, fordi kollegaene mine har vært helt fantastiske.

Fikk et nydelig sølvsmykke fra gjengen, som jeg skal få lagt ut bilde av i morgen på bloggen.

På mandag starter jeg i ny jobb, i barnehage med småtasser fra 0-3 år. Gleder meg veldig masse, først og fremst til å prøve et nytt yrke, men også det at jeg kanskje kan fungrere bedre med en «lettere» jobb.Fordi sykehjem har vært tungt, men interessant.

Noen av dere som har måtte gå fra en kjempejobb til en annen jobb pga helsen?

I morgen er den 1 mai, jeg skal på (ikke le) Hannah Montana film premieren i Bergen. Skal være følge til en som virkelig ville se filmen, og så snill som jeg er, så er jeg med jeg;) For å være ærlig, har litt lyst å se den selv:P haha.

Noen av dere som skal se, eller har sett Hannah Montana filmen?

Ellers har jeg vært i stallen i dag (Torsdag 30.). FY så herlig å komme dit igjen å kjenne hestelukten. Spesielt med fint vær, og gode venner i stallen. Er ca 3 uker siden jeg så Rigel sist, for jeg har ikke vært helt i form i leddene mine + at jobb og møter har kommet litt i veien. Men i dag var jeg overklar for stallen. Red sammen med Kristine (som eier Siljan Gutten) og søstren hennes Hanne (som lånte en fjording i stallen, Bastian). Vi red opp til to ridebaner et stykke fra stallen, for Kristine og Hanne skulle trene litt dressur, for de skal på kurs i helgen, mens jeg red Rigel litt for meg selv i skritt og trav på banen. Herlig å være på hesteryggen igjen.

Da vi kom på veien tilbake til stallen, så red meg og Kristine opp noe vi kaller for «kjerreveien» og tok oss en fres-galopp opp ene bakken, bare for å få ut resten av energien på hestene, som forøvrig var veldig spreke og litt vanskelige i dag.


(Meg og Rigel en gang i fjor høst. På denne banen var vi i dag og.)

Venninnepresentasjon 6

Jannicke er dette. Hva skal jeg si om Jannicke annet at hun er en smilende og blid jente/dame. Møtte henne første gang, da jeg skulle ha elevens valg uke i 10 klasse (leeenge siden), og jeg valgte å reise til min mormor og de og arbeide i 1-2 klassen der ute på øyen. Lærerinnen der var da Jannicke, som det ikke var så vanskelig å bli kjent med. Hadde en super uke, der vi gikk Lucia tog (ja, det var nærmt jul), lagde pepperkake hus fra grunnen av (som vi SLET med å lime sammen med melis ja), og vi sang julesanger.

Ble til at meg og en til gikk på besøk til Jannicke noen kvelder mens jeg var der ute, og det var så koselig. Og siden har vi holdt kontakten.
Latteren sitter alltid løst hos Jannicke, og jeg blir alltid i godt humør når jeg er med henne (selv om det ikke har blitt så ofte nå…), eller snakker med henne på msn/fjesboken.

Jannicke er rett og slett bare fantastisk, man blir så glad i Jannicke, og kan snakke med Jannicke om ALT. Hun har alltid noen støttende og oppmuntrende ord. Er virkelig heldig som kjenner henne;)

Savner skøyte-turene våre, så håper jeg kan bli flinkere å få rumpen min med meg og besøke deg snart;)

VELDIG glad i deg Jannicke;)

Og med Jannicke, så viser det at selv om det er en del aldersforskjell, så kan man være veninner fordi om.

Hva skal dere 1 mai da? Bare nyte fri-dagen?

apr 28

Dustemenneske!!

Skrevet i Tema
av Veronica S.
18 kommentarer

Huff, jeg blir så provosert av mennesker som Nina Karin Monsen. At hun skal vinne Fritt Ord prisen 2009, er en STOR SKAM!

Med uttrykk som: «Homofile kan, som psykisk utviklingshemmede, ha krav på trygd som medfødt ufør» (Fra Nina Karin Monsen sin siste bok «Kampen om ekteskapet og barnet»).

Så synes i hvertfall ikke jeg at damen fortjener noen pris. Og hun har til og med uttalt at «lesbiske får handikappede barn», seriøst Nina Karin Monsen, gå og gjem deg!

Jeg er heterofil selv, men har lesbiske venninner og en i nær slekt som er bifil. Jeg har innrømmet at jeg synes at det med lesbiske og homofile var rart i begynnelsen, men er vant til det nå, og jeg repsekterer vikrkelig dem som står frem med sin legning.

Kjærligheten mellom to mennesker er der, om det er mellom mann og kvinne, mann og mann eller kvinne og kvinne. Selv om det er «unaturlig» for meg siden jeg er heterofil, så er det ikke «unaturlig» for dem som er lesbiske og homofile. Da mener jeg at det hadde vært unaturlig for meg å hatt jentekjæreste, ikke at jeg synes det er «unaturlig» med homofile og lesbiske.

At homofili er en sykdom, det er så vondt å høre. Er kjærligheten mellom mennesker av samme kjønn en sykdom? Da synes jeg at mennesker som ikke kan respektere dette (som Nina Karin Monsen) er dem som er syke. At dem som mangler empati og respekt for andre mennesker, til tross for forskjellig legning, det er da man er syk!

Jeg er en person som er for at homofile og lesbiske skal få adoptere. Det er så mange barn i verden som trenger et hjem, og herre jemeni, vi lever i 2009, det er ikke noe spesielt med at et barn har enten to fedre eller to mødre. Det er dem med fordommer mot homofile og lesbiske, som smitter barna sine, slik at det blir mobbing. Barn påvirkes av foreldrene sine. Tenk hvor tolerante barn dem av homofile eller lesbiske blir da, de akspeterer kjappere at det finnes mennesker som er annerledes.

Barn har lett for å akseptere dem som er annerledes, dem finner lekekamerater som dem liker å leke med, så er det gjort. Men det er media, mennesker som Nina Karin Monsen og mennesker med fobier mot homofili som påvirker barna negativt, og dermed er dem som skaper mobbingen i skolegårdene.

Og det finnes så mange heterofile par som aldri skulle hatt barn!!

Et handikappet barn, kan likså godt komme til et heterofilt par, det er ikke noe regel på at lesbiske får handikappede barn. Det er bare inni Nina Karin Monsen sitt hode det foregår slikt. Dessverre har nok ikke denne damen blitt skrudd skikkelig sammen da hun ble laget, lurer på om det var hull i IKEA kartongen delene hennes kom i, for noe mangler hun.

Det som er viktig, er at et barn skal være elsket, uansett. Uavhengig kjærlighet og bli akseptert og anerkjent, og at barnet får fullt og helt oppmerksomhet, er mye mer viktig enn hvem foreldrene til barnet er.

Føler meg også litt krenket selv, for denne Nina Karin Monsen mener også at alle barn skal ha en far og en mor. Men hva med oss som ikke har noe forhold til faren vår? Vi som faktisk har valgt å ikke ha noe forhold til han?. Jeg hadde en far frem til jeg var 17 år, men jeg skal si dere, det er ikke bare, bare å vokse om med heterofile foreldre heller. Der jeg har hatt en mor som har gitt alt for oss barna og alt for sin ektemann, mens ektemannen (min far) er likegyldig og rett og slett ikke vært ærlig alle de 17 årene jeg har kjent ham! Og alle de årene mamma kjente ham.

Det er ikke bare, bare å finne ut at ens far er utro og i tillegg lyver deg rett opp i ansiktet. Sørger for at man mister barndomshjemmet og rett og slett ribbet oss økonomisk. Og sant skal sies, det var jeg som fant ut at min såkalte far var utro, og det var jeg som kasta han ut, hadde jeg ikke gjort det, så hadde vi aldri funnet ut det økonomiske heller.

Så helt ærlig, nå er jeg 23 snart, og har ikke snakket med ham siden den gangen, skikkelig i hvertfall. Bare kranglet over tlf. Men siden jeg var 19 så har jeg rett og slett bare ignorert stygge sms osv, og når jeg ser ham på gaten eller han kjører forbi meg, så ser jeg en fremmed. Har aldri noen sånne: oj, der er pappa følelser, jeg føler rett og slett ingen tilknyttning til ham. Er det mamma sin feil? absolutt ikke, hun ville at meg og min bror skulle ha kontakt med faren vår, men vi ville ikke den gangen, ikke vil vi nå, og helst ikke i fremtiden heller. Ikke har vi tatt noen skade av det heller. Pappa er et fremmedord i min munn, men det har faktisk blitt menneske av meg også.

Er sikkert på samme måte med dem som ikke har en mor, det er alltid noe bakgrunn for at noen ikke vil ha kontakt med en av foreldrene. Tenk også på de barna som mister sin mor eller far i sykdom eller ulykke.

Nei, Nina Karin Monsen, du fortjener ikke pris for dine krenkende ord, men tenk: vi andre er så heldige at vi har noe papir å brenne på bålet når St.Hans kommer;) Altså boken din om du lurte.

For dere andre som er enig med meg, og som støtter de homofile og lesbiske og mener at Nina Karin Monsen er et stort hespetre, ja da signerer dere her: http://www.opprop.no/opprop.php?id=frittordnkm

Venninnepresentasjon kommer i neste innlegg, siden dette innlegget ble så langt.

Og beklager skrivefeil!!

apr 28

I have a confession to make…

Skrevet i Generelt
av Veronica S.
15 kommentarer

Og det er at jeg er dritt lei av å lese blogger der bloggerene nesten utgir seg for å være et «prakteksemplar» på flere måter, blandt annet når det gjelder baksnakking og drittslenging.
Er det noe folk, spesielt jenter er ekspert på, så er det nettopp dette.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er absolutt ikke noe dydmønster angående dette. Selvsagt kan jeg slenge dritt jeg også, kan med hånden på hjertet si at selvsagt har jeg snakket bak ryggen på venninner, men da skal det sies at venninner snakker bak ryggen min og.
Jeg er ikke en blåøyd naiv jente som tror det ikke er noen der ute som snakker dritt om meg, det er jo selvfølgelig det. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI lyver om venninner, er det drittslenging som kommer fra min side, så er det ting som irriterer meg med den personen jeg snakker om. Og gjerne ting den personen allerede vet at jeg irriterer meg over. Og det er virkelig stygt å snakke bak ryggen på en person, det vet vi allesammen, men likevel gjør vi det. Tror ikke det er en sjel som kan si at de ikke baksnakker noen eller slenger dritt om noen, eller en sjel som virkelig kan si at de har sluttet å slenge dritt.

Vet at jeg kan virke som en mega-bitch på mennesker som ikke kjenner meg, men det er sånn jeg er. De som kjenner meg godt, vet at jeg er en person som ikke mener noe stygt med ting jeg gjør eller sier, men jeg er en person som kan bli skikkelig bråsint og være langsint, og da sier jeg en del ting jeg faktisk ikke mener.
Spesielt om det koker skikkelig i topplokket, så er det ofte greit å få ting ut, om det er da en annen venninne du betror deg til, så satser jo du på at den venninnen holder tett.

Er det noe jeg virkelig mener, så er det at uansett hva som skjer i et venninneforhold, så skal man holde dem tingene som er blitt sagt mellom «oss» for oss selv, selv hvor mye uvenner eller slik man blir.
For man skal tenke at en gang i tiden var det faktisk et venninneforhold man satte pris på. Er man skikkelig bitch så slenger man det ut det en annen venninne har betrodd en, men SÅ lavt kommer jeg ALDRI til å synke. Må si at jeg har så sinnsykt mange ting jeg kunne plumpa ut med for å gjøre en jeg er «uvenner» med sitt liv veldig surt, men holder meg ALT for god til å gjøre slikt. Det som man betrodde seg om når man var venninner, holder seg til den tiden man var venninner.

Er også en person som kan være rimelig lett å irritere, men spørs helt på hvem det er eller hva det som ligger bak at jeg blir irritert. Har også en irriterenes evne til å gjennomskue folk kjapt, noe som har gjort meg meget skeptisk til mange og som lett får meg irritert. Vil jo helst tro det beste om mennsker, men noen ganger, så er det kjempevanskelig.

Som sagt, jeg innrømmer faktisk at jeg har baksnakket og snakket dritt om venninner, men mesteparten i sinne eller i irritasjon. Pleier å være flink til å «klikke» selv på den den gjelder og pleier å ta en spade for en spade. Er det en som jeg faktisk har fått nok av, så merker personen det, eller så får den jammen santen høre det. Men pleier som regel å være medgjørlig, gi personen en ny sjanse, eller ta noen runder med meg selv. Er langt i fra perfekt og har helt sikkert en del nykk og ting som irriterer enhver person som omgås meg.

-Ord som sies i vrede, kommer ikke fra hjertet (sitat).

Men er det en ting jeg skal ha, så er det at om jeg blir behandlet med respekt og jeg virkelig bryr meg om et menneske, så er jeg en venninne som er der for en. Uansett! Og de som faktisk kjenner meg, de vet dette.

 

Noen av dere som kan med hånden på hjertet si at en er helt perfekt, eller er de fleste (nesten) som meg?

Og tar jeg feil om jeg sier at jeg er sikker på at en del av dere fikk et annet syn på meg?

Jeg får bare si, elsk meg eller hat meg. Av 100 mennesker, er det uansett alltid 50 stk som ikke liker meg.

apr 27

Frisør & Skype

Skrevet i Generelt, Hverdag
av Veronica S.
11 kommentarer

I dag har jeg vært hos frisøren Charlotte i en del timer. Egentlig var planen å farge håret mitt mørkere, men frisøren mente at de ikke var så særlig lurt, siden jeg er så lys i huden, så hun foreslo striper. Så da sa jeg at hun egentlig fikk gjøre det hun ville, så lenge jeg ikke ble kort på håret og stripene ikke kom til å være i pastellfarger eller harry-farger. Liksom ikke så lyst til å se ut som en pønker, greit med forandring, men det får være grenser😉

Men Charlotte satte i gang med sin magi, og jeg ble strålende fornøyd med resultatet. Ble ikke så mye kortere egentlig (men er nok kortere enn deg på håret nå Anne-Birthe, men har nytt de ukene jeg hadde lengre:P), men noen cm kortere er det blitt. Og luggen er klippet litt mer opp, men er ikke pannelugg (det kler jeg ikke).

Forresten, jeg har litt frisørskrekk, etter ene gangen klippet en frisør av meg hestehalen (og jeg ble kjempekort på håret, og jeg hadde egentlig spart kjempelenge for å få det langt, skulle bare stusse det), men Charlotte er superflink, hun fortjener masse credit. Har ikke skrekk hos Charlotte.

Fler med frisørskrekk her?

Her kommer resultatet, litt dårlige bilder da, men tok dem selv med mobilen..haha.

Ellers har jeg fått veldig sansen for Skype, synes dem som står bak Skype er noen store genier. Jeg kommer nemlig ikke over Skype samtalen (på langt over 1 time) jeg hadde med Anne-Birthe på fredag. Kjempekoselig altså, greit at man savner bestevenninnen sin, men har man Skype, så er savnet ja stort, men det døyver litt liksom. Så takk til dem som oppfant Skype.

Har dere Skype?

Venninnepresentasjon 5

Merete heter denne jenta. Vi var naboer i 13 år (jeg bodde der i 17 da, tror jeg. Men vi var naboer i 13 år, for hun er noen år yngre enn meg) før jeg flyttet. Merete og lille broren hennes bodde i leiligheten rett over oss (jepp, vokste opp og bodde i blokk). Vi så og si vokste opp sammen, nesten som søsken. Siden min bror var masse med lille broren til Merete også. Vi var ofte på besøk til hverandre, lånte ting av hverandre, hang i trappegangen sammen der vi spillte spill eller tegnet.

Meg og Merete har alltid hatt et godt forhold, alltid hatt smarte påfunn når vi har hengt sammen (det var så og si hver dag). Vi har vært passe-piker sammen til sikkert alle ungene i gamle boretslaget, vi har danset utenfor butikken på parkeringsplassen, laget vennskapsbånd og solgt dem utenfor butikken ikke minst hatt utallige vannkriger på sommeren «bak huset».

I 2001 reiste vi også til Mallorca sammen, familien min og Merete sin familie, og vi hadde to helt fantastiske uker i varmen. Vi var helt i hundre da vi fikk vite at vi skulle reise sammen, og det ble en helt super ferie. Vi hadde med oss en felles venninne til, Sonja + familien hennes i tilegg. Så vi var en jente tre-kløver som hang sammen i to uker. Spiste sammen, var på stranden sammen, gikk på hotel showene sammen og virkelig koste oss.

Vi har masse gode minner sammen, og har alltid vært på en måte «søstre».

Etter jeg flyttet, så mistet vi litt kontakten, men vi nå holder vi kontakten via sms, msn. Og vi har vært sammen noen ganger og. Merete er en venninne jeg absolutt ikke vil miste kontaken med, for er så glad i henne og vi har kjent hverandre hele livet. Jeg er alltid der for henne og jeg vet egentlig at hun er der for meg også.

Glad i deg Merete;)

Har dere hatt en fin start på uken?

apr 26

Sol & Konsert!

Skrevet i Musikk
av Veronica S.
15 kommentarer

I går var meg og Lill-Kristin i byen for å høre på Myrna Braza som hadde konsert på Torgallmenningen i Bergen. DET knallfine været og temperaturen var det ingenting å si på.

Møtte Lilly på Lagunen der vi tok bussen sammen til byn, vi underholdt sikkert hele bussen på veien ned til byen. Vi er ikke akuratt kjent for å holde kjeft liksom. Da vi kom frem til Festplassen der bussen stoppet, satte vi kursen mot Torgallmenningen, der vi først var på DNA for å se på sko (BOMBE) og deretter gikk vi på Platekompaniet for å glo litt, da vi hørte Erik Hanøy (for dem som bor i Bergen, vet at det er den mest kjente Radio 1 Bergen stemmen) annonsere at Myrna skulle på scenen, så vi kom oss kjapt ut fra Platekompen og frem til scenen.

Myrna var HELT fantastisk, hun er skikkelig flink å synge live og hun stråler på scenen. Sangene hennes er råbra på platen, men de er enda bedre når man hører dem live, virkelig. Hun er fantastisk flink! Fikk slått av en prat med henne etter konserten, var så koselig, for hun var så glad for å se meg;) Satte stor pris på at vi kom og hørte på;)

Etter konserten gikk meg og Lilly på Friday’s for å ta oss en mat-bit og prate litt, endte nok opp med at vi underholdt (i hvertfall de nærmeste bordene) gjestene der også. Vi prater egentlig litt høyt, og vi ler veldig høyt (i hvertfall Lill-Kristin). Ja, så spiste vi is og kake også, så vi var god og mett etterpå.


(Lill-Kristin i sort kjole, jeg i «hvit» kjole)

Da vi kom oss til Lagunen igjen, kjørte Lilly meg hjem igjen.
Koslig dag egentlig;)

Hadde dere en fin Lørdag?
Noen fler av dere som hørte Myrna på Torgallmenningen i går?

Forresten, så kommer neste venninnepresentasjon i neste blogg forhåpentligvis, venter nemlig på tillatelse fra henne om å legge ut bilde. Venter faktisk svar fra to stykker om å legge ut bilde;)

Må nesten si at det var Anja som satte meg på ideen med venninne/venne presentasjoner. Hun hadde en oppfordring til alle som leste hennes, om å skrive om sine. Så det er hun som skal ha skryt for at jeg skriver sånne presentasjoner;)

Kan oppfordre alle dere som leser min blogg til å gjøre det samme forresten! Skriv venninne/venne presentasjoner. Trenger jo ikke være om alle venninnene/vennene deres, men dem som liksom gjør livet til noe ekstra, men kanskje om dem dere ikke er så mye med i fritiden, som dere uansett setter litt ekstra pris på, selv om dere ikke sees så ofte.

Så til dere av mine venner og venninner som leser denne bloggen, selv om dere ikke er nevnt, er jeg glad i dere også. Men dem som jeg har nevnt, er folk jeg ikke snakker med hver dag eller så veldig mye med, men likevel setter enormt stor pris på og når jeg er med dem så har jeg det alltid kjekt og de betyr veldig mye for meg, selv om jeg kanskje ikke er så flink til å si det, eller ikke får sjansen til å si det til dem hver dag. Eller så ofte som jeg vil.

Noen av dere som kommer til å presentere deres venner/venninner i deres blogger?

Nei, nuh skal jeg ut igjen i finværet og få litt mer sol på kroppen. Søndager er herlige, man kan slappe av, gå tur, leke med hunden og slikke sol (når det er sol da). Ha en strålende søndag allesammen! Bruk dagen fornuftig, for i morgen er det det starten på enda en ny uke;)

apr 24

Billetter er ordna

Skrevet i Generelt, Hverdag
av Veronica S.
14 kommentarer

Denne gangen til årets happening i Bergen, den datoen der TV-kjendisene inntar Bergen, nemlig Gullruten. Meg og to venninner, rette sagt mine to MariaExpressen søstre Anne-Birthe og Lill-Kristin er fast innventar på Gullruten, i år blir det bare meg og Lill-Kristin som skal da… kanskje med en diger plakat av Anne-Birthe, vi får se, hun blir i hvertfall sårt savnet. Men jenten er i Irland, så ekke så masse å gjøre med det.

Så folkens, i og med at hver gang vi har vært på Gullruten, klarer å havne på TV-skjermen, så nå vet dere hva dere skal se på TV2 den 9 Mai 2009 😛 fra klokken 20:00.

Gleder meg kjempemasse, hentet billettene i dag, så nå er jeg klar til å innta den røde løperen.

Skal dere på Gullruten?

Ellers har jeg vært på farten i dag, handla inn til klubb for mamma, shoppa litt, gått tur, og nå slapper jeg av. Hatt en videosamtale med Cathrine nå på kveldingen,  utrolig morsomt, med omvisning på rommet mitt (der jeg er forvist i kveld:P) og diverse shopping fangster;) Mens hun viste sitt rom osv;)

Dere driver med i kveld da?

Venninnepresentasjon 4

Denne gangen er det Karin som står for tur. Denne jenten ble jeg egentlig kjent med via nettet, fordi vi var gigantiske fans av S Club 7 og jeg fant hennes side om dem, og hun hjalp meg når jeg skulle lage side om dem.

I mange år holdt vi kontakten via sms og mail, tror det var noen brev også noen ganger. Vi traff hverandre for noen år siden når jeg var i Oslo på Disney On Ice, der vi vandret nedover Karl Johan og shoppa og pratet. Utrolig koselig dag;)

Ellers har vi holdt kontakten via msn og diskutert verdensproblemer osv. Karin er bare fantastisk, hun er morsom og lett å bli glad i. Håper jeg får treffe Karin igjen i Oslo en gang;) for det var kjempekos, men som sagt, vi holder kontakten via msn og facebook og det setter jeg utrolig stor pris på:)

Glad i deg Karin:)

apr 22

Sykkelsesongen

Skrevet i Generelt
av Veronica S.
19 kommentarer

Er tydeligvis i full gang, vel det merker i hvertfall jeg. Bor rett ved en gang og sykkelsti, og her sykler de døgnet rundt, og det som virkelig plager meg er: INGEN AV DEM BRUKER RINGEKLOKKEN på sykkelen sin, for å gi beskjed om at de kommer forbi, neida, de bare turer i vei på stien som om de eier den.

Og seriøst, det hjelper IKKE å plystre for å få folk til å flytte seg av veien, spesielt ikke om de går med hund. For da ender det bare med at hunden stopper midt i veien og nekter å flytte seg, og ikke alle er så innbilsk at de snur seg når noen plystrer.

Jeg blir så irritert, det er liksom en grunn for at det er skrudd på en ringeklokke eller bjelle eller hva det heter på sykkelen. Jeg bruker den ALLTID når jeg sykler, og er i det minste høfflig nok til å sakke ned farten eller stoppe bak dem som går foran, slik at de får tid til å gå inn til siden. Ikke bare kjøre full fart forbi med 2cm klaring.

Det heter GANG OG SYKKELSTI som betyr at vi fotgjengere kan ferdes der de og, og skal slippe å gå i frykt for å bli meid ned av syklister.

Hva mener dere? Er dere dritt lei syklister som tror de eier veien? Og bruker dere ringeklokken på sykkelen npr dere sykler?

Venninnepresentasjon 3

 

Denne gangen er det min kjære Ann-Kristin som står for tur. Dette er en jente som er bare 2 uker eldre enn meg, og hun er egentlig mamma sin kusine. Vi har hengt sammen alle somrene på øyen i Sunnfjord, der mine besteforeldre bor, og Annki har vokst opp.

Det har ikke vært en eneste sommer vi ikke har hengt sammen, ikke som jeg kan huske i hvertfall. Og fy så mye kjekt vi har funne på. Alle de gangene vi har vært i fjæren for å fange småkrabber, snegler og andre ting som har befunnet seg i fjæren. De gangene vi hadde tau med klesklype i enden, med agn på og fisket etter større krabber og småfisk på bryggen til «Atle». Og de gangene vi har bare lagt på moloen og slappet av og filosofert over livet.

Turene våre til Fadersvantnet der vi har badet til vi fikk svømmehud mellom tærne, hoppet fra nakken og lugaren og gått søkk blaut hjem igjen. Den gangen vi sov i telt i to uker, rett utenfor deres hus og mormor og morfar sitt hus, mens vi hørte på nattønske og lo oss ihjel.

Da meg, Annki og Evy var på Ro-Tur til kråkevågen «We’re going to hamanuptra», alle de gangene vi så MUMIEN på en dag, Skrik filmene og ikke minst de gangene vi malte til krampen tok oss mens vi sang for full hals på alle mulige sanger.

Den gangen Annki og Marianne var på overnatting hos meg og broder’n i Bergen, badeturen vår og kinoturen vår;) Kjempekos!!

Russe-natten til 17 mai, da Annki var grønnruss, trenger jeg si mer? Okay, vi lempet alle møblene ut av skolehuset og stablet dem foran døren, så 17 mai komiteen fikk seg et sjokk når de skulle gjøre klart til 17 mai feiring ja. *skrattler* Ikke minst alt annet faenskapet vi fant på.

Ja, så må vi ikke glemme første gang vi var gamle nok til å gå på Bygdedans, glemmer det aldri, vi var SÅÅ stolt! Og mange danser har det blitt siden, og etterhvert de med alkohol involvert også. Ja, og gass-ballong vorset til Merete.. *ler* det var tider. Drikke + innhalere helium fra gassballonger kan være sinnsykt morsomt.

Alle turene våre til Hamna (butikken) for å kjøpe is eller godteri. Nei, det var tider det, men jammen kan vi være like barnslig den dag i dag.

Har så masse gode minner med Annki at ikke alle kan skrives ned, selv om vi har møttes omtrent bare 1 gang i året, så er det en jeg har gjevnlig kontakt med på msn, sms osv. Setter innmari stor pris på Ann-Kristin og jeg er kjempeglad i henne, er alltid i godt humør når jeg er med henne og gleder meg mer enn mest til sommeren kommer og vi treffes igjen.

Veldig masse glad i deg Annki min;)

← Eldre innlegg
Nyere innlegg →